h

1. Selskapsobligasjonsmarkedet

JOOL Academy
1. Selskapsobligasjonsmarkedet
2. Hva er en selskapsobligasjon?
3. Selskapsobligasjonens vilkår
4. Pris & yield
5. Kredittanalyse

Historie

Selskapsobligasjonsmarkedet oppsto i USA og utviklet seg hånd i hånd med det moderne selskapet og utviklingen av kapitalmarkedene. I starten var det først og fremst de store stabile selskapene som ble finansiert med selskapsobligasjoner.

På slutten av 50-tallet gjennomførte økonomen W. Braddock Hickman en studie hvor han sammenlignet avkastningen fra obligasjoner som utstedes av selskaper med høyere kredittverdighet med de som utstedes av selskaper med lavere kredittverdighet, det vi i dag kaller investment grade hhv. high yield. Studien viste at obligasjonene som ble utstedt av selskaper med lavere kredittverdighet presterte bedre enn obligasjoner som ble utstedt av selskaper med høyere kredittverdighet til tross for høyere grad av betalingsproblemer (batelingsmislighold og konkurser), noe som var overraskende. Den høyere avkastningen ble forklart med at en høyere kupong (rente) og recovery values (restverdi ved mislighold) kompenserte for høyere grad av mislighold. Dette førte til high yield-markedets utvikling. I løpet av andre halvdel av 1970-tallet og første halvdel av 1980-tallet vokste markedet fra 15 milliarder dollar til 125 milliarder dollar.

Under resesjonen på begynnelsen av 1990-tallet ble obligasjonsvolumet redusert, men det viste seg å være en tilfeldig nedgang. Fra midten av 1990-tallet vokste selskapsobligasjonsmarkedet igjen og utestående volum har vokst nesten kontinuerlig siden. Nå hadde også det europeiske selskapsobligasjonsmarkedet begynt å ta form, der dannelsen av euroen var startskuddet. Markedet ble europeisk fra å ha vært nasjonalt tidligere. For eksempel kunne et tysk selskap nå hente kapital i hele eurosonen, og man var ikke lenger henvist til det tyske markedet.

Selskapsobligasjonsmarkedet har håndtert både kredittkriser og tilgangsbobler, og de fleste sektorer er i dag representert på markedet. Økningen er strukturell, og det europeiske markedet blir stadig mer likt det amerikanske når det handler om jevnere fordeling mellom sektorer og antall utstedere innen hver sektor.

Kredittkrisen 2008

Det som utløste kredittkrisen var at bankene hadde bevilget huslån til personer uten jobb og inntekt. Disse såkalte subprime-lånene ble senere omstrukturert for å spre risikoen og dermed i store volum til investorer som institusjoner og banker. Markedsaktørene feilbedømte risikoene, og da boblen sprakk, viste det seg at hele det finansielle systemet hadde for høye lån. Parallelt med dette hadde kredittderivatmarkedet og markedet for strukturert kreditt  vokst raskt og uten at et tilstrekkelig risikosystem var på plass. Boblen holdt på å dra med seg hele det amerikanske og deler av de europeiske banksystemene. Toppen kom høsten 2008 da Lehmann Brothers måtte innstille betalingene. De store ratinginstituttene (Moody’s, S&P og Fitch) fikk mye kritikk for sine ratinger av subprime-låneporteføljer. Selv om lånene var spredt over USA, hadde de samme underliggende risiko, noe som førte til en dårligere risikospredning enn ventet. Siden kredittkrisen har nye og strengere kapitalkrav (Basel III) trådt i kraft for banksystemet og gjennomgangen av kredittderivatmarkedet er blitt forbedret.

Det nordiske high yield-markedet

På 1970- og 1980-tallet ble det i Norden gjennomført reguleringer av kredittmarkedet, og selskapene fikk tillatelse til å låne internasjonalt. De store nordiske selskapene som Volvo, Statoil, UPM Kymmene og Maersk så muligheter i en ny finansieringskilde, og har siden vært aktive i obligasjonsmarkedet. For de mindre og mellomstore nordiske selskapene kom ikke selskapsobligasjonsmarkedet i gang for alvor før etter kredittkrisen i 2008.

Det var først og fremst kapitalbehovet hos de norske oljeserviceselskapene som drev økningen i det nordiske high yield-markedet på begynnelsen av 2000-tallet. Så sent som i 2011 sto oljeservicesektoren for mer enn 50 % av nyemisjonsvolumene. Den andre, og kanskje viktigere drivkraften, var de nye og strengere kapitaldekningsreglene. Reglene tvinger bankene til å ha mer egenkapital mot selskapsutlån, noe som har gjort slik virksomhet mindre lønnsom. Økningen er dermed strukturell, og kan ikke kun forklares med skiftende konjunkturer.

Oljepriskollapsen som startet høsten 2014 og varte fram til vinteren 2016, førte til at det nordiske markedet vokste langsommere. Andre sektorer som fast eiendom og sjøfrakt har siden tatt over ledelsen som de største sektorene, selv om oljeservicesektoren er på vei tilbake. I dag er det bedre balanse mellom ulike sektorer på det nordiske high yield-markedet hvor ingen enkeltstående sektor dominerer. I løpet av 2017 slo nyemisjonsmarkedet den gamle rekorden fra 2014, og markedet har vokst med 290 % siden 2010. Det svenske high yield-markedet nærmer seg det norske i størrelse, mens det finske og danske markedet nettopp har begynt reisen sin.

h

Neste kapittel – Hva er en selskapsobligasjon?

 

 

JOOL Markets AS
Grundingen 2, 0250 Oslo, NORWAY
Phone: +47 21 01 85 30 | post@joolmarkets.no

          

Design: LIVE Reklambyrå