h

6. Kredittrating

Hvorfor finnes det ratinginstitutter?

Etter hvert som selskapsobligasjonsmarkedet vokste fram, oppstod det behov for å vurdere utstedernes kredittverdighet. Dagens ratinginstitutter var tidlig ute med å fylle det behovet. Ratinginstitutter har ingen kobling til dem som tilrettelegger obligasjoner eller til de selskapene som utsteder, og kan dermed foreta en uavhengig verdivurdering av kredittrisikoen. Kredittratingen til de store ratinginstituttene innebærer en kostnad for utstederne, men samtidig kan de låne billigere enn de hadde kunnet hvis de ikke hadde hatt en kredittrating.

INVESTMENT GRADE

Ratinginstituttene deler inn kredittratingene sine i to hovedgrupper, investment grade og high yield. Selskaper som er investment grade skal ha en ubetydelig risiko for mislighold. De skal være en av markedslederne i sin sektor og ha en moderat gjeld som gjør at de uten problemer kan takle en hel konjunktursyklus. AAA er den høyeste ratingen og BBB den laveste ratingen innenfor investment grade.

HIGH YIELD

Det som kjennetegner high yield er at risikoen for mislighold ikke er ubetydelig, men eksisterer i forskjellig grad. High yield varierer mellom BB+ og ned til C, som er den laveste ratingen over D, som står for “default” (mislighold). Risikoen for mislighold øker jo lenger ned i high yield-ratingene man går.

MARKEDETS RESPONS PÅ RATINGFORANDRINGER

Markedet reagerer forskjellig på ratingforandringer. Ofte venter markedet en ratingforandring, men når forandringen kommer uventet, får den ofte en større effekt på prisen til obligasjonen. En nedgradering fra investment grade til high yield innebærer ofte en større prisforandring, noe som kan forklares med at det er ulike investorgrupper som investerer i de ulike ratingsegmentene. En nedgradering kan utløse en såkalt “forced selling” (tvungent salg). Det er salg som må skje for at forvalteren skal holde seg innenfor sitt investeringsreglement.

METODOLOGI

Ratinginstituttenes modeller for kredittrating er delvis en forretningshemmelighet. Det finnes likevel en hel del informasjon om hvordan ratingprosessen foregår.

Ratinginstituttene baserer kredittratingene sine både på kvalitative og kvantitative variabler. De forskjellige variablene er omtrent like viktige i ratingprosessen. De kvantitative variablene bygger på historiske bokføringsdata og markedsvariabler. De kvalitative bygger på vurdering av forretningsidéen, bedriftsledelsens og eiernes erfaring og kompetanse.

S&P, MOODY’S & FITCH

Det har ikke alltid vært lett for ratinginstituttene. De fikk kritikk for at de ikke så finanskrisen komme i Asia på 90-tallet. De ble tatt på sengen da de store regnskapsskandalene eksploderte i USA (Enron og Worldcom), og de måtte betale store erstatninger for sin innsats under finanskrisen i 2008. Mange selskaper velger i dag å utstede obligasjoner uten offisiell kredittrating på grunn av kostnader og det faktum at det stilles spørsmål ved ratinginstituttenes arbeid.

Mertons modell

På 1970-tallet utviklet Robert C Merton en modell for kredittvurdering som radikalt skiller seg fra prosessen til ratinginstituttene. Mertons modell ser framover og bygger på at man ser på obligasjonseierne som utsteder av en salgsopsjon på selskapets totale aktivamasse. Obligasjonseierne mister ingenting så lenge selskapets verdi er større enn størrelsen på samtlige lån. Modellen bygger hovedsaklig på markedsvariabler og henter inn data fra aksjemarkedet. Mange markedsaktører benytter Mertons modell som et supplement til tradisjonell kredittanalyse. Modellen fungerer best for børsnoterte selskaper.

I dag benytter fremfor alt Moody’s, men også S&P, egne modeller som bygger på Mertons tankegang. Ratingene deres er delvis basert på resultatet fra disse modellene.

Selv Bloomberg, som er en av de største system- og informasjonsleverandørene i rentemarkedet, har bygget en egen Merton-modell som heter Bloomberg Default Risk Model.

ROBERT C MERTON

Merton revolusjonerte kredittanalyser med sin opsjonsbaserte verdivurderingsmodell. Modellen er fullstendig markedsbasert og påvirkes ikke av noe ratinginstitutts eller analytikeres vurdering av et selskap. Merton mottok Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1997 for sin forskning på dette området.

JOOL Markets AS
Grundingen 2, 0250 Oslo, NORWAY
Phone: +47 21 01 85 30 | post@joolmarkets.no

          

Design: LIVE Reklambyrå