h

2. Hva er en selskapsobligasjon?

Stabilitet og kjent kontantstrøm

En selskapsobligasjon er et lån til et selskap og samtidig et verdipapir som kan kjøpes i kapitalmarkedet. Når et selskap trenger lånefinansiering, finnes det to hovedalternativer, enten via banksystemet gjennom banklån, eller via kapitalmarkedet gjennom en selskapsobligasjon. Ofte er selskapets finansiering oppbygd av både banklån og utstedte selskapsobligasjoner.  Når et selskap ønsker å bli finansiert gjennom en selskapsobligasjon, har selskapet ønsker om hvor mye kapital som skal lånes og ønsket løpetid, mens investorkollektivets interesse påvirker obligasjonens rente og endelige betingelser. I obligasjonsvilkårene fremgår det blant annet om det finnes sikkerhet og panter, samt obligasjonens prioritet i forhold til andre lån i det emitterende selskapet. 

Selskapsobligasjoner utstedes og kjøpes initialt i primærmarkedet og kjøpes deretter på sekundærmarkedet. I primærmarkedet kan betingelsene endres mens prisen er fast. I sekundærmarkedet, også kalt andrehåndsmarkedet, er betingelsene bestemt, og prisen er den faktoren som endres etter hvordan markedet vurderer risikoen i obligasjonen. Andrehåndsmarkedet gjør det mulig å både kjøpe og selge før obligasjonens løpetid har gått ut.  

Man kan si at primærmarkedet betaler investoren til selskapet og mottar obligasjonen. Investoren mottar deretter kupong (rente) i løpet av obligasjonens løpetid, og på sluttdagen amorterer selskapet 100 % av lånet til investoren samt den siste kupongen. Kupongen betales vanligvis ut hvert kvartal, hvert halvår eller hvert år.

Hvorfor selskapsobligasjoner?

Selskapets perspektiv

Obligasjonsmarkedet tilbyr en alternativ finansieringskilde i tillegg til bank- og aksjemarkedet. Bankenes nye tøffe kapitaldekningsregler begrenser ofte utlånende deres til selskaper. En obligasjon kan ofte være et bedre alternativ for aksjonærene enn en nyemisjon som sprer aksjonærenes eierskap.

Selv om obligasjonsmarkedet av og til kan oppfattes som dyrt for selskapet, kan det være en måte å realisere en investering som selskapet ellers ikke hadde kunnet gjennomføre når egenkapital og eventuelle banklån ikke strekker til for å kjøpe for eksempel en virksomhet eller fast eiendom. I en slik situasjon er en selskapsobligasjon en nødvendig finansieringsform for selskapet, selv om den er dyrere enn et banklån.

Obligasjonsmarkedet kan dessuten låne ut over lenger tid enn en bank, og det gir dermed selskapet handlingsrom til å gjennomføre prosjektet. Obligasjonsmarkedet øker selskapets finansieringsfleksibilitet

Weighted Average
Cost of Capital – WACC

WACC er en teoretisk modell for å regne på en optimal finansieringsstruktur for et selskap. Jo lavere verdi, desto billigere finansiering har selskapet. Ifølge WACC-modellen er det ikke optimalt for et selskap å drive en virksomhet uten, eller med for høy, lånefinansiering. Modellen viser for eksempel at store nordiske ingeniørfirmaer skal ha en moderat belåning som tilsvarer en kredittverdi mellom A3 og Baa2.

Hva er en selskapsobligasjon?

Investorens perspektiv

Selskapsobligasjoner har flere attraktive egenskaper. De har alltid lavere risiko enn aksjer i selskapet og kontantstrømmen er kjent på forhånd ved at kupongens størrelse og obligasjonens forfallspris er fastsatt i obligasjonsavtalen. Panter og det faktum at obligasjoner har prioritet foran aksjer i et selskaps aktiva er faktorer som beskytter obligasjonens verdi. Til forskjell fra aksjer, krever ikke obligasjoner at selskapet har vekst eller tar markedsandeler for å gi avkastning, men det er tilstrekkelig at selskapet kan tilbakebetale obligasjonen på forfallsdatoen. Selskapsobligasjoner gir også en god diversifisering til en portefølje med aksjer og råvarer.

På det nordiske selskapsobligasjonsmarkedet er det mange emittenter som ikke er børsnotert. Dette innebærer at obligasjonsmarkedet gir investorer mulighet til å spre eksponeringen sin. Selskaper som ikke er børsnotert, slipper å være like kvartalsrapporteringsdrevne, noe som kan gi større langsiktighet.

I illustrasjonen ovenfor kan vi se at risikoen er lavere for selskapsobligasjoner enn for aksjer, da svingningene i markedet er mindre for selskapsobligasjoner. Dessuten er ikke selskapsobligasjonsmarkedet utsatt for forskjellige maskiner og handelsroboter som er typisk for aksje- og valutamarkedene.

Utstedelseprocessen

Et selskap som vil utstede en selskapsobligasjon, henvender seg til en arrangør, som regel en fondskommisjonær eller en bank, for å få hjelp med struktureringen og innhenting av kapital. Arrangøren gjør vanligvis begge deler. Første gang et selskap foretar en obligasjonsutstedelse tar ofte både den juridiske prosessen og innhenting av kapital lenger tid. Årsaken til dette er at det må gjøres en mer omfattende gransking av selskapet (due diligence), og at selskapet er ukjent i markedet. Den juridiske informasjonen ledsages av en investorpresentasjon hvor emittenten (låntakeren) presenterer forretningsstrategi, finansiell status og fremtidsutsikter. Utstederen forplikter seg deretter til å rapportere regnskapene fortløpende.

Selskapsobligasjoner kan registreres på en børs, men handles sjelden elektronisk. I stedet handles obligasjonen som oftest OTC (over the counter) og som regel over telefon. Arrangøren har ansvar for å opprettholde et andrehåndsmarked i obligasjonen. Obligasjonens betalinger skjer via Euroclear i Sverige og VPS i Norge. De fleste selskapsobligasjoner har en agent som skal ivareta interessene til de som eier obligasjonen.

For å øke transparensen i hele verdipapirmarkedet kom det nye regler i EU den 3. januar 2018, MIFID II. Dette regelverket innebærer blant annet at pris og volum må registreres hos Finansinspeksjonen i Sverige (eller tilsvarende i EU forøvrig) dagen etter at en transaksjon har funnet sted.

Utstedelsesprosessen

Klikk på bildet over for større versjon

JOOL Markets AS
Grundingen 2, 0250 Oslo, NORWAY
Phone: +47 21 01 85 30 | post@joolmarkets.no

          

Design: LIVE Reklambyrå